EDVARD MUNCH – EN ØSTFOLDING?

Av Atle Næss

 

 

 

 

 

 

Da Jens Thiis i 1933 utga sin store biograf over Edvard Munch, brukte han vel 40 sider på Munch-slekten, fra en stamfar på 1600-tallet og fram til Edvards far korpslege Christian Munch. Så fortsetter han: ”Om slekten Bjølstad vet jeg mindre.” Akkurat dét er ganske tydelig, for bakgrunnen til Munchs mor Laura Bjølstad og hennes søster Karen gjøres unna på litt under én side.

 

I utgangspunktet er det ingen grunn til å tro at morens familie var mindre betydningsfull for Edvard Munch enn farens. Rent genetisk veier de jo like tungt – og mens det er gjort mye ut av kunstnerne i Munch-slekten, blir det jevnt over lagt mindre vekt på tante Karens åpenbare kunstneriske ferdigheter og den begavede, tidlig døde Jørgen Sørensen, en slektning på morssiden.

 

Men det kan også argumenteres for at søstrene Laura og Karen var to av de aller viktigste kvinnene i Munchs liv, på diametralt motsatte måter. Moren, som var syk og døde tidlig, representerer fraværet, det eksistensielle tapet som er en grunntone i Munchs kunst. Tante Karen som flyttet inn og var ”i mors sted” ble den oppofrende, omsorgsfulle kvinneskikkelsen. Uten henne hadde han høyst sannsynlig gått til grunne. Ikke minst sørget hun med sine høyst beskjedne inntekter for å holde Edvard flytende rent økonomisk i trange perioder. Så mye omsorg er ikke uproblematisk; tanten ble av og til så nærværende at maleren måtte holde avstand. Munch har laget en merkelig plakat til Peer Gynt. Den viser ikke stykkets dominerende hovedperson, men derimot en ung og en eldre kvinne som står sammen og speider etter den forsvunne Peer. Plakaten ble tegnet mens Munch var i Paris. Det er nokså fristende å tenke seg at han ser søsteren og tanten i bildet av Solveig og Mor Aase, mens han selv er en Peer på flukt. Men uansett om han trekker seg unna direkte kontakt, går det en strøm av brev mellom ham og tanten; en av de viktigste kilder til kunnskap om Munchs tilværelse i lange perioder av hans liv.

 

Karen Bjølstad sørget for at Munch-barna beholdt forbindelsen med sin mors familie. De var på sommerbesøk i Fredrikstad og de traff tantene og onklene i Kristiana, dit flere av dem etter hvert flyttet. Munch var svært opptatt av arven fra morssiden, og hadde et komplisert, dobbelt forhold til den. På den ene siden mente han at den brakte med seg ”svake bryst”, en disposisjon for tuberkulose og andre livsfarlige sykdommer. Samtidig var han stolt av sin morfar, den gamle skipper som bevarte sin fysiske styrke høyt opp i årene. Det var ikke fritt for at han henviste til ”gamle Bjølstad” når noen kommenterte hans egen evne til å tåle strabaser.

 

Svaret på overskriftens spørsmål er selvsagt nei. Edvard Munch er ingen østfolding selv om han kan telle sin Østfold-slekt bakover i generasjoner. Men like lite er han et rent produkt av den akademiske og kultiverte Munch-familien. 40 sider mot én blir like galt i den ene eller andre retningen. Munch overskrider alle slike klassifiseringer, han er et fenomen for seg og tilhører kunsthistorien, ikke en slekt eller et distrikt. Likevel er det interessant og viktig å se på forutsetningene hans. Og noen av de mest grunnleggende kan altså spores tilbake til Fredrikstad og bygdene rundt. De er vel verd å trekkes fram i lyset.

 

  

http://no.wikipedia.org/wiki/Atle_N%C3%A6ss

 

 

 

 

 

Edvard Munchs tilhørighet i Fredrikstad og Østfold

 

Laura Cathrine Munch

(født Bjølstad)

Edvard Munchs mor.

Født i Storgaten 26 i Fredrikstad

10.mai 1837. Døde fra mann og fem barn i 1868, bare 31 år gammel.

 

Laura Cathrine Bjølstad & Christian Munch

blir smidd i hymens lenker i

Glemminge (Glemmen) kirke i Fredrikstad 15.oktober, 1861.

 

"Tante Karen"

Karen Bjølstad, Edvard Munchs tante.

Født i Storgaten 26 i Fredrikstad

25. oktober 1839. Karen Bjølstad påtok seg ansvaret for Laura Cathrines fem barn etter søsterens død.

Karen Bjølstad var en av Edvard Munchs mest brukte modeller: eks.

Vaar (1889) og Det syke barn(1885)
Døde 91 år gammel i 1931. Ligger gravlagt på Nordstrand i Oslo.

 

Bestefar Bjølstad

Edvard Munch malte sin bestefar på dødsleiet, i Fredrikstad i 1888. Den brave skipper hadde 21 barn "på samvittigheten"

 

Grimsrød gård, Jeløy
Edvard Munch leide og bodde på Grimsrød gård på Jeløy i årene 1913 til 1916.

 

"Anene, kvinnene og livet"

En bok om Edvard Munchs tilhørighet i Østfold, 1996.

Skrevet av Torill Stokkan

Boken ble støttet av Norsk Kulturråd, Østfold fylkeskommune og

Fredrikstad kommune.

 

En ny bok av Torill Stokkan

som bærer tittelen

Tante Karen - Kvinnen bak Edvard Munch er nå i salg, og er et samarbeid med Orfeus Publishing. Boken er støttet av Norsk kulturråd og Østfold fylkeskommune.

www.victoriaforlag.no 

 

Kunstneren Birthe Marie Løveid

skal lage monumentet

MUNCHS MØDRE

www.birthemarie.com

 

Munchs Mødre

avdukes 25. oktober 2013

 

Foreningen Munchs Mødre 2013

er pr 09/09-09 registert i Brønnøysundregistrene:

org.nr 994 445 286

og har fra denne dato opprettet en bankkonto for innsamling:

 

DnB NOR 15031261004 

 

IBAN NO58 1503 1261 004

Swift: DNBANOKKxxx

Obs!

Tiidligere bankkonto har vært

DnB NOR konto

nr 1201 88 96115

Det som står her og det som evt kommer inn overføres foreningens konto)

 

Sammen kan vi forankre fortiden og forskjønne fremtiden!

Sammen kan vi gi. Mye!

 

Foreningen Munchs Mødre takker for støtten som hittil har kommet inn! Vi takker:

Beer Sten AS (sokkel)

Fredrikstad Arbeiderforening

Det Kvindelige Læseselskab

Fredrikstad by´s vel og forskjønnelse

Stifelsen Fredriksstad Blad

Sally Epstein, USA

Forfatteren Anne B Ragde

Ineke Brinkmann

Mange private givere!

 

 

 

 

Munch 2013 Fredrikstad